Kollegabasert veiledning over nettet

Lars Vavik

Innhold: Vi har lagt ned arbeid i en idéskisse til IKT-støtte i undervisningen. Disse idéskissen må utvikles videre. I tillegg til at vi allerede har begynt på en målformulering, kan det være nyttig å reflektere over undervisningsopplegget i form av en aktivitetstabell og ved utforming av et strukturdiagram .

Form: Vi har sett at mange av kursdeltakeren nå har kommet inn på Teamwave. Dette verktøyet representere en stor familie med programmer for lagarbeid over nettet. Etter at en har funnet ut hva dette verktøyet har å tilby, er det tenkt at vi går inn i en kollegabasert veiledning med Teamwave som rammen rundt tre deltakere. Veiledningen knyttes til idéskissene som nå skal videreutvikles. Noen arbeider i faste grupper omkring IKT i undervisningen på egen skole, men det skulle ikke være til hinder for å få innspill fra andre kolleger. Legg merket til at det blir lagt ut et notat om veiledningsrollen denne uka.

Framdrift: Presenter ditt undervisningsopplegg (idéskisse) gjennom en aktivitetstabell og se videre på hvordan ditt opplegg kan struktureres. De andre to i gruppa er nå dine sparringspartnere. Deretter veksler vi på rollene.

Design av IKT-støttet læringsmiljø vil som alle andre undervisningsopplegg omfatte en målanalyse, en aktivitetsanalyse og en strukturanalyse. I noen tilfeller må det lages læringsmateriell og/eller lages en plan for hvordan læringsdialogen struktureres.

1. Målanalyse

Målformuleringen sier noe om hva studenten skal mestre etter undervisningen. Men målanalysen kan også være knyttet til en mer generell formål/visjon for omlegging av undervisningen som griper inn i skolen som organisasjon. For å ta noen eksempler fra grunnskolen kan vi se hvordan rektor Elin Bonde og lærerteamet ved Ringstabekk Ungdomskole lar et formål gjennomsyre handlingsplanen for hele skolemiljøet. Det samme vil vi finne på Røyse barneskole – et overordna pedagogisk formål og en utnyttelse av IKT som trekker i samme retning. Mange av våre idéskissene trekker som sagt i samme retning. Se Leksvik VGS og Jus studiet ved UIB

Presiser målet med ditt IKT-støttet undervisningsopplegg ?

2. Aktivitetsanalyse

Det kan være nyttig å formalisere en enkel tabelloversikt over fordelingen av ansvar og aktiviteter mellom de ”tre” hovedaktørene STUDENT, IKT-VERKTØYET og LÆRER/VEILEDER. Se eksemplet nedenfor:

STUDENT	IKT	LÆRER/VEILEDER
Velger…. Noterer…. Konstruerer….. Lager arbeidsgrupper ……. Tegner……. Beregner………… Søker i fagdatabaser… Komponerer…….	Administrerer……….. Presenterer………… Beregner………… Lagrer………….	Kommenterer……….. Tilrettelegger………
Veiledningsmøter utenfor den nettbaserte arena.
Diskuterer…………	Presentere innslagene (asynkront)	Kommentere……….

Lag utkast til aktivitetstabell (din kursidé)

Innholdet i denne tabellen er eksempler på stikkord jeg har satt inn uten tanke på et spesielt kurs. Det er også vist i tabellen at dette ”kurset” vil ha en arena utenfor nettet, med veiledningsmøter. (Her har designteamet diskutert seg fram til en teoretisk fundert begrunnelse for hvorfor de vil møte studentene til nærdialoger.) I andre sammenhenger vil alle aktiviteter foregår over i nettet. Dette oppsettet kan virke naivt, men i utviklingsprosessen har tabellen vist seg som et godt hjelpemiddel til en strukturering av tankene omkring et læringsmiljø. Innholdet i aktivitetstabellen kan vi si er en operasjonalisering av målet med kurset samtidig er aktivitetene som listes opp (i form av aktive verb) viktige elementer i designarbeidet.

De vil uttrykkes som aktivitetsboder i markedsdiagrammet og finnes igjen senere i skjermdesign.

Typisk for noen aktivitetstabeller er at kolonnene for studentens aktiviteter er den mest fyldige, mens i andre kurs er studentens oppgave å lese fagstoffet. Ofte er det slik at i løpet av designprosessen flyttes flere av de aktivitetene som opprinnelig var tiltenkt læreren over til studenten. Det vil derfor være nyttig å komme tilbake til aktivitetstabellen med jevne mellomrom for en sjekk og revisjon.

3. Strukturanalysen

Vi vil som nevnt betrakte strukturen i et nettbasert kurs som et marked der studenten vandrer omkring, gjør erfaringer, henter inn informasjon som bearbeides til kunnskap. I skissen nedenfor er det bare vist starten; en ”bod” for introduksjon og en bod for å beskrive målsetningen. Innholdet i ”formålsboden” er nevnt ovenfor. Introduksjonsboden kan også formes på forskjellige måter. En ”Advance Organizer” for å bruke Ausebels uttrykk, kan brukes om en presentasjon som gir en skjellett over kursets inneholder. Andre vil lage en ”trigger” i form av et kasus som fokuserer på kjernen i kurset. Det er også laget en bod for kurskontrakt mellom partene. Legg merke til at i kurset som det refereres til ovenfor så ligger kurskontrakten inn i introduksjonen (les ned på siden - What do I want from you, What do you want from me). Introduksjon og kurskontrakt er slått sammen i en bod eller er på samme web-side.

Lag utkast til markedsdiagram (din kursidé)